Det svenske Bohuslän er et interessant område. Her kan man finne spor etter steinaldermennesker og følge utviklingen deres framover. Og fra 1000-tallet var traktene her under norsk herredømme i flere hundre år. Det var derfor et naturlig valg for historielaget å legge årets sommertur hit. Vi hadde alliert oss med arkeologen Per Hernæs for å få et godt utbytte av dagen. Allerede på Bøhlertoppen i Trømborg kunne Hernæs fortelle at her hadde man i sin tid funnet en polsk bronsegrav under trappa! Siden fortsatte opplysningene å dryppe ned over oss, På Rudskogen finnes det sju boplasser fra steinalderen, fortalte Hernæs.
Videre er Borgenhaugen en del av raet, og inneholder en mengde minner fra bronsealderen. Haslum hovedgård har et stort gravfelt med 24 graver hvor blant andre kronprinsparet har deltatt i utgravingen.
Gjellhaugen er en av Europas største gravhauger, og daterer seg tilbake til 400-tallet. Etter vakre Svinesund hadde vi en kort rast ved Dynekilen hvor vi fikk innføring i Tordenskjolds meritter, og så gikk ferden til Skee ved Strømstad.
Her kunne vi undre oss over den nordligste magalittgraven man kjenner til. Litt kommer av litos som betyr stein, og dette var altså en ansamling av store steiner over bakken med en kjempestein som tak. Dette ble benyttet som kollektiv gravplass.
Forunderlig å tenke på hvordan dette ”byggverket” kunne realiseres 3-4000 år f. Kr., og hva datidens mennesker tenkte rundt dette å gravlegge sine kjære i samme grav?
Vi nærmet oss Tanum med Vitlyckefeltet, et helleristningsfelt som står på Unescos verdensarvliste. I bronsealderen, ca. 1700 til 500 år f. Kr., gikk havet lenger inn i landet enn nå, og denne glatte fjellformasjonen lå den gang i strandkanten. Tegninger av mennesker og skip dominerer feltet. Skip hadde stor betydning som transportmidler, ved fiske, ved plyndringstokter, og ikke minst som religiøse symbol. Man trodde at skipene førte sola over jorda om natta.
Ikke langt fra Vitlycke ligger Litsleby. Tegningene her er annerledes og forteller at man er lenger fram i tid. Ryttere til hest har firkantede skjold, noe som viser tilbake til kelterne. Og med kelterne kom jernet, og etter hvert runene, eller skriftspråket. Her er også framstilt to båttyper samt en gudetegning som er den største man kjenner til innenfor helleristninger.
Etter så mange inntrykk smakte det særdeles godt med middag, som vi inntok på Tanumshede Gestgifveri. Dette er et av de eldste vertshus i Sverige, og har vært i kontinuerlig drift like siden 1663. Det var den gang Bjørn i Hee fikk fullmakt til å drive gjestgiveri ved veien som var en viktig ferdselsåre for handelsmenn og pilgrimer. Dessuten var Tanum både en betydelig markedsplass og et tingsted.
Ved Grebbestad ligger en merkelig labyrint bygget opp av mellomstore steiner. Av slike finnes det kun to i vårt kongerike. Var man en ivrig vandrer her kunne man bedre fiskelykken, tenkte man.
Så gikk ferden til Greby gravfelt, som sies å være Sveriges vakreste. Stedet er vel bevart og godt ivaretatt, og framstår nesten parkaktig, der det sees på langt hold. Her finnes bortimot 200 runde og avlange, større og mindre graver, og nærmere 40 bautasteiner.
De ble trolig anlagt fra 300 til 500-tallet. Den gang gikk havet inn i dalbunnen, og kanskje var dette en av de tidligste ansatser til bydannelse?
Deltakere på turen til Bohuslän
På hjemveien gjorde vi en stopp ved det nyåpnede Solbergtårnet. Dette er et informasjonssenter og viser den historiske utvikling i området på en morsom måte.
Dette var en riktig interessant dag. Vi skylder historielaget, arkeologen og bussjåføren stor takk !
