Den siste onsdagen i oktober – før vi flytta klokka – inviterte Trøgstad Historielag til samling i Langseterstua på Trøgstad bygdemuseum.
Det var mørkt og regn, men det hindret ikke folk i å komme.
Leder Jan Isaksen ønsket velkommen og Håkon Hauer åpnet med viser av Sandbeck og tonesatte dikt av Børli.
Håkon er ektefødt Trøgstadgutt, 
men har bosatt seg i Vestmarka.
Der er han et av
8 medlemmer i ”Grukkedalen Cowboys”,
privat er han rørlegger.
Håkon hadde flere avdelinger med
visesang.
Trond Henning Kasbo (med aner i Trøgstad)
fortalte med stort engasjement om Grefsli
Bedehus i Østre Trøgstad.
Trøgstad hovedsogn er delt i østre og vestre Trøgstad av en sør- nordgående åsrygg. Tidligere bestod østre del av 2 skolekretser – Heer og Havnås. I den vestre delen var det 3 skolekretser der Skjønhaug med kommunehus, skole og kirke var bygdas sentrum. Båstad hadde 3 skolekretser og kirke.
Fra Havnås gikk veien over en skogkledd ås mot Skjæringrud. Ved veien ble det bygd et bedehus. Ny vei kom i 1926 og den gamle veien grodde igjen. I dag ser vi bare far etter veien og 3 trappetrinn som kan minne om det gamle bedehuset.
I Østbygda var det fra gammelt av et par hjem med sterk haugianertradisjon, bl. a. Aarstad. Møter ble holdt omkring i hjemmene, og de hadde heller ikke ønske om å organisere seg. Men etter hvert gikk de inn i misjonsarbeidet. Det ble stiftet misjonsforeninger og kvinneforeninger.
Østbygdingene følte savnet av gudshus og syntes veien til kirke var lang, særlig for de som måtte bruke ”apostlenes hester”.
Kontakt med kirke og prest var heller liten. ”Statskirken har ikke ståt høit i kurs i østre Trøgstad siden Hauges tid og samarbeidet med kirken har vært liten.”
Byggingen av bedehuset var et samarbeid mellom mange interesserte personer og grupper. Karl Grefsli stilte tomt til disposisjon. Romjulen i 1881 stod huset ferdig og ble innviet 28. desember.
Sogneprestene stod litt på sidelinjen, men de var innom. Derimot kom det flere predikanter bl. a. fra Sverige.
Huset skulle være et alliansehus etter forbilde fra Betlehem i Oslo. ”Et bedehus for alle folk, hvis dører skal være åpne for alle som vil tilbede Gud i aand og Sandhed, hvilken bekjennelse de end maatte ha”
I 1926 ble veien lagt om, dermed ble bedehuset liggende utenfor allfarvei.
Huset ble vedtatt flyttet og 18. desember 1928 ble det bestemt at huset skulle hete Betania.
Betania har alle protokollene fra Grefsli Bedehus ble bygd og fram til i dag.
I et slikt bedehus med presten langt unna, var det legfolk og predikanter som forkynte.
Kasbo fortalte om 3 viktige personligheter som hadde sitt virke i Østbygda og bedehuset.
Haugianer og husmann, Syver Tangen. Han var husmann, men like fullt hadde han status som predikant. Han ble født på plassen Svendsrud under Strengen Lille i 1823. Han ble husmann på Skjæringrud og bodde på plassen Tangen i over 50 år. Syver Tangen døde i 1910.
Syver Tangen spilte fele, men det er
usikkert om han brukte den i
virksomheten.
Fela finnes i alle fall i
familiens eie fortsatt.
Jan og Tron Henning er tremenninger.
Profeten i Skogen , Borge Nilsen Fuglesangen.( ”Børje Fævvlesangen”) Han var født i 1834 i Krosbyn, Karlanda i Värmland i Sverige. Han søkte ut og kom til Østbygda og traff Anne som han gifta seg med. Han var husmann all sin dag
Børje var metodist. Han vant stor anerkjennelse og tiltro blant folk ved praktiseringen av sin kristendom. Han var munter, vennlig og godt likt, hadde trøst og hjelp når det gjaldt sykdom og nød. Han kunne gå milevis når han ble budsendt. Han ble kalt ”skogens Apostel.”
Børje var også felespiller, han tok opp igjen kunsten etter noen år. Han brukte den flittig i forkynnelsen. Han døde i 1921.
Den siste Kasbo fortalte om var
Misjonsengasjert småbruker, Hans Martin Dybedal født på søndre Dybedal i 1858. ( ”Juppedæl” ), grenda omtales som Fantekroken.
Han var ungkar hele sitt liv, dreiv gården på gammeldags vis i alle år. Han hadde ikke hest. Han var mer enn alminnelig opptatt av misjonsarbeid og det som skjedde ute i verden. Han var ingen typisk haugianer, men mer frisynt.
Predikanter var velkomne i hjemmet hans. Han døde i 1931 uten livsarvinger.
***********
Etter foredraget var det klart for mat. Denne kvelden bød historielaget på sild og poteter, dette smakte godt!! Samt kaffe og kringle.
Tradisjonen tro var det og åresalg, takk til dere som kjøpte!
Ref. sekr.
